Historie

 

gårdsbruk og fiske

Opprinnelig var Bratteklev en gård hvor folk livnærte seg av gårdsbruk og fiske. I 1865 kjøpte Ole Bertinius Sørensen gården i den hensikt å bruke den som base for rederivirksomhet og etablere et skipsverft. To år senere startet han byggingen av den første seilskuten - barkskipet "Ilma" på 465 tonn. I 1870 seilte denne seilskuten ut fra verftet.

 Barkskipet "Ilma", 1870. Det første skipet som ble bygget ved Bratteklev skipsverft.

Barkskipet "Ilma", 1870. Det første skipet som ble bygget ved Bratteklev skipsverft.

rederi

Rederiet O. B. Sørensen ble startet allerede i 1863. O.B. Sørensen gikk tidlig over til dampskip, og i 1875 kjøpte han det første dampskipet. Han nådde toppen som skipsreder i 1885. Da eide og disponerte han tilsammen 26 seilskuter og dampskip. På det tidspunktet hadde han hele 500 ansatte i arbeid om bord i skipene og på land. I løpet av et langt liv kjøpte, bygget og ervervet han parter i mer enn 50 skip.

 O.B. Sørensen.

O.B. Sørensen.

Søren Hans Smith Sørensen, sønn av O. B. Sørensen, overtok verftet og rederivirksomheten etter sin fars død i 1916. Det ble drevet aktiv rederidrift frem til 1984, da det ble gjennomført en kontrollert avvikling av rederivirksomheten. Det ble sjelden kastet noe i Bratteklev og utstyr og gjenstander ble tatt i land fra seilskuter, damp- og motorskip. I 1960-årene forstod Søren Hans Smith Sørensen den store kulturverdien disse representerte, og han begynte møysommelig å samle og sortere gjenstand for gjenstand.

 Diverse håndverktøy brukt av skipstømmermennene.

Diverse håndverktøy brukt av skipstømmermennene.

kulturminne

Birger F. Smith-Sørensen overtok som daglig leder av familierederiet i 1959. Etter at rederidriften ble avviklet, jobbet han aktivt for å bevare kulturminnet Bratteklev. For dette arbeidet mottok han i 1994 Maihaugprisen, i 2005 Kongens fortjenestemedalje i gull og i 2013 Fylkeskulturprisen. 

Batbyggere_Bratteklev.jpg

skipsverftet

Ved Bratteklev skipsverft er det bygget 14 skip i perioden fra 1867 og frem til 1924. Av disse er åtte seilskuter i tre, to mindre hvalfangstskip i jern, tre dampdrevede skip i tre og ett lite dieseldrevet skip i tre. Fra 1924 og frem til andre verdenskrig ble det utrustet skip og foretatt reparasjoner ved verftet. I nyere tid, helt frem til 2002, har skip ligget i opplag i Bratteklev. Tiden i opplag har vært benyttet til vedlikeholdsarbeider.

Bratteklev skipsverft omfatter bedding, spanteplan, sagbruk og høvleri, smie, verksteder med maskiner og verktøy, og et loft til reparasjon av seil.

 Skipet "Ora" på beddingen i Bratteklev.

Skipet "Ora" på beddingen i Bratteklev.

 Rammesagen. Sagbruket var ikke det største på Sørlandet, men det som kunne sage de lengste tømmerstokkene, helt opp til 14 meter.

Rammesagen. Sagbruket var ikke det største på Sørlandet, men det som kunne sage de lengste tømmerstokkene, helt opp til 14 meter.